Handleliste

For å lykkes med varig kostendring er det viktig å bruke god tid på å planegge. Innkjøp er utrolig viktig. Skriv lister, handle inn for et par dager av gangen og ikke gå sulten i butikken. Spar tid og krefter, kjøp maten på nettet og få den levert. Slik slipper å falle for dumme fristelser i butikken.



Det lett å bli litt deppa av å handle i nærbutikken. Det føles som det ikke er noe å kjøpe, selv om det siste har skjedd en stor forbedring, med mer økologisk og gode alternativer til melk og hvete. Bruk din forbrukermakt, mas etter ting du savner! 

Sørg for å ha en god base av oljer, tørrvarer og bokser i matskapet, da kan du alltid slenge noe sammen i en fei. Disse kan kjøpes vanlig nærbutikk, helsekost, asiatiske butikker og i nettbutikker. Ferskvarer bør kjøpes hyppigere og ikke i så store mengder siden det ikke har så lang holdbarhet, med mindre du er flink til å bruke fryser til kjøtt, fugl, fisk og oppkuttede grønnsaker og frukt. Når du har en god base hjemme, er det fort gjort å gå innom en vanlig matbutikk å raske med seg litt ferskt. Du trenger mest sannsynlig ikke bevege deg innover til midten av butikken engang, der er det stort sett bare tilsetningstoffer som raffinerte sukkerarter, emugulatorer og E-stoffer å finne. Unngå så godt det lar seg gjøre all prossesert mat med mer enn 5 ingredienser i innholdsfortegnelsen eller stoffer du ikke klarer å uttale. 
Prøv å variere, bruk oppskrifter eller fri fantasi. Med gode råvarer blir det aller meste godt.


FERSKVARER
  • Ren fisk, kjøtt og kyllig
  • Egg
  • Grønnsaker, frukt og bær, gjerne i sesong
  • Ferske urter i potter
  • Hvitløk, ingefær og gurkemeie
  • Meieriprodukter som vellagret ost for eksempel Parmesan, gresk yoghurt, surmelk, smør og fløt
  • Grønnsaksjuice, bær eller eplejuice
  • Usøtet mandelmelk og økologisk havremelk 


PÅ BOKS & GLASS
  • Kaldpesset virgin olivenolje
  • Kaldpesset kokos olje/smør
  • Nøytral olje som raps
  • Ghee - klarnet smør
  • Sesam olje
  • Gode eddiker
  • Knuste tomater på glass eller kartong
  • Tomatpuré på glass
  • Sennep/Dijon på glass
  • Honning både flytende og mer fast
  • Lønnesirup, ekte
  • Kokosmelk, helst på kartong ikke på boks
  • Soltørkede tomater (legg de i olje selv)
  • Oliven (ikke billige sorte, for disse er grønne oliven farget av lut)
  • Fiskesaus
  • Østersaus
  • Tamari/Soyasaus
  • Vanilje essens fra helsekost
  • Nøttesmør som av mandel og cashew
  • Tunfisk i vann, tilsett olje selv så har du kontroll på kvaliteten
  • Ansjos
  • Lodderogn
  • Sopp på kartong
  • Wasabi på tube

TØRRVARER
  • «Ikke korn»-mel av; mandel, bokhvete, hirse, teff, kokos, amarant, quinoa og farro
  • Urkorn melsorter av; spelt, emmer, perlebygg, rug og havre hvis du tåler gluten
  • Hele «korn» som bokhvete, hirse, quinoa og evntuelt havre
  • Brun helkornris
  • Nøtter som mandel, hassel, pekan, para, pistasj, makademia og pinjekjerner
  • Kokosmasse
  • Pasta og nudler av alternative melsorter som bokhvete, brunris, søtpotet og lignende
  • Tørket sopp
  • Tørket wakame og sjøgress, godt i salater
  • Bakepulver, økologisk
  • Natron
  • Økologosk buljongpulver uten tilsetningsstoffer feks. Lant Buljong (helsekost)
  • Naturlig uraffinert salt
  • Pepper og peppermikser
  • Hele krydderblader som laubær og limeblader
  • Tørkede krydder; Oregano, basilikum, timian, rosmarin, merian, spisskumin, paprika, chili, fivespice, garam masala, kanel, kardemomme, vanilje, gurkemeie, allhånde, allround krydder og andre krydderblandinger (uten glutamat)
  • Grønn te og gode urteteer

Gode kilder til fett, karbohydrater & proteiner:

FETT:
  • Ekstra virgin olivenolje
  • Ekstra virgin kokos olje
  • Økologisk smør eller Ghee
  • Fiskeolje
  • Animalsk fett
  • Nøtter (-peanutter)
  • Avokado
  • Kokos
  • Fermenterte meieri produkter, ikke lett/fettfri utgaven
Inkluder minimum en kilde til godt fett til hvert måltid. To gode skjeer med riktig olje, en avokado, fet fisk, fett fra kjøtt og/eller en raus håndfull  med nøtter.

PROTEINER:
  • Kjøtt
  • Fisk
  • Egg
  • Nøtter
  • Frø
  • Belgfrukt og bønner
  • Smør/ghee
  • Fermenterte meieri produkter, full fett
Sørg for å spise proteiner til alle måltider. En person på 75 kg trenger omtrent 112 gram protein hver dag, kanskje litt ettersom aktivitetsnivå. 

KARBOHYDRATER:
  • Grønnsaker
  • Frukt
  • Bær
  • Ris
  • Quinoa
  • Hirse
  • Bokhvete
  • Teff
  • Kamut
  • Frø
  • Hel sammalt urkorn
  • Honning
Resten av måltidet bør bestå av karbohydrater. Riktige karbohydrater fra fargefulle grønnsaker, bønner, linser, frø, nøtter, bær og frukt. 


NOEN «SNEAKY» INGREDIENSER 

Søtstoffer
Utenom vanlig sukker brukes det i Norge om lag 13 andre ulike kunstige sukkerstoffer. I brus og juice brukes det mye HFCS (high fructose corn sirup) laget på maissirup med høyt fruktoseinnhold og er åtte ganger så søtt som vanlig sukker. Dette er super billig for industrien og super ille for kroppen, særlig hardt går det utover lever som omdanner fruktose til fett. og fettlagring. Det påvirker metthetshormonet leptin, vår evne til å føle metthet.
I lett drikker, lettsyltetøy og lett-godteri tilsettes det for det meste aspertam som er syntestisk fremstilt og tohundre ganger søtere en rent sukker. Aspertam brukes ofte sammen med sakkarin, som igjen er dobbelt så søtt som aspertam. Industrien skal ha det til at dette er sunt søtstoff, og diabetikere har blitt anbefalt å spise dette selv av leger. Leger har heldigvis endret syn på dette, og de fleste leger fraråder bruk av syntetiske søtstoffer. i dag. Kunstig søtstoff får også kroppen til å øke insulin, selv om blodsukkeret ikke er påvirket og dette er veldig forvirrende og belastende for kroppen.
Ellers finnes det mange forskjellige sykkertyper og kunstige søtstoffer, som er tilsatt i nesten all ferdigprodusert mat til og med i skinkepålegg og smørepåelgg. Se opp for matodekstrin, molasse og alle ord som slutter på -ose og på -itol.

Fortyknigsmidler
Nesten all mat i butikkene er tilsatt fortykningsmidler, ofte listet som MODIFISERT STIVELSE. Dette er billige sukkermolekyler oftest utvunnet fra mais og er tilsatt for å gjøre produktene fyldigere og i lettprodukter er det tilsatt i store mengder for å erstatte fettet som er redusert for å lage «lett» varianter for alle med fetthystri.
Disse sukkermolekylene har liten eller ingen næringsverdi, men sørger for mange tomme kalorier. DU finner det stort sett i all yoghurt, barnemat, posemat, sauser og glass, selv om det står «IKKE TILSATT SUKKER».

Emugulatorer og stabilisatorer
Emugulator blir tilsatt for å at olje og vann ikke skal skille seg i et produkt. En vanlig stabilisator brukt i matvarer er LECITIN som utvinnes fra soya. Du finner det i alt fra sjokolade og bakevarer til kosmetikk og såpe.

E-Stoffer
Maten vi får kjøpt tilsettes omlag femtenhundre forskjellige E-stoffer. Noen av disse er naturlige og kan til og med være antioksidanter. De aller fleste er syntetiske og ikke særlig gunstige å spise hver dag. På nettet kan du finne fullstendige lister på hva alle E`r står for. Her finner du full oversikt; http://www.matvareguiden.no/sider/e_nummer_alle.asp

Smaksforsterkere og aromastoffer
Mononatriumglutamat er mye brukt som smaksforsterker selv om det er kjent at den kan gi helseproblemer. Det finnes ca 4500 aromastoffer, og disse er ikke regnet med i E- stoffene, men kommer i tillegg. De må ikke spesifiseres, tross at de er kjemikalier. 

Printfriendly

Print Friendly and PDF

Translate